Kaare Granøyen Rogstad. Streif i Sørsamenes historie (Rune forlag 1979/80) *utdrag1

…. I 1349 kommer svartedauen, som her i landet la hele bygdelag øde 2-3 hundreår frem i tida. Det er også verdt å merke seg at landets ledende menn for en stor del ble borte under denne pesten. Uten at noe er nedskrevet om det, må det være lov å tro at samene i fjellene ble alvorlig desimert av “digerdøden”.

Det er svært lite nedskrevet av interesse for sørsamenes historie i hundreåret etter svartedauen. Fra 1520 har vi et manntall hvor vi for første gang støter på bygdenavnet Finnliene (2) i formen “Fynnelydh”. I den eldste bevarte regnskapsbok fro Trondheims len fra 1548 finner vi: ‹‹Fynneskatt y Fynneliidt wdij Sparboens leen›› Denne skatt ble betalt med 2 mårskinn, 1 timber, 11 gråskinn (3). I et regnskap fra 1557-58 finner vi igjen en finneskatt: ‹‹Pennding tiill kronens laanduor och finde skatten››. ‹‹Mard tiill kronens lannduar och fyne skatten›› betalt med henholdsvis 17 mark og 10 skinn. (3) I 1597 skrev soknepresten i Nærøy en topografi om Namdalen. (4) I denne topografi får vi at samene pleier å betale skatt. At denne “pleien” går helt tilbake til sagatid, er det ingen grunn til å tvile på. Fra topografien tar vi med et lite sitat:

‹‹Huer wd aff denne elff haffuer sin første oprindelse, det wed  ingen foruidt, fordj hun kommer neden af Findefielldenne. Men hine wilde lapper, som holder tillwdi fielldenne, pleyer 2 gange eller 3 huertt aar at komme hid ned med deris Finde skat , ochdaa førrer de dyne war, som ere giorde af renshuder, och Finde sko, och Finde handske ned och slege for med, for sølff och for klede, men helst wille de haffue gjordt sølff, som sølff skede, kaabe spender och andit saadant giordt sølff.››

Under den nordiske syvårskrig (1564-1570) tok svenskene Jamtland i 1564. Straks skattla dede “lapper” som de greide å registrere. I det svenske skatteregnskap for 1565 står fem samefamilier (stor-familier) innført med pliktig skatt på 4 svarte mårskinn. Da skatteoppkreveren kommer igjen i 1566, fikk han vite at disse “lapper” var rømt over til Norge: ‹‹Ere rymde til Nørie och ere Wåre Werste fiender” (5)

Ved fredsslutningen i 1570 (Stettin) måtte kong Johan III i Sverige levere Jamtland tilbake til Danmark-Norge, og den svenske skattleggingen av Jamtlandssamene opphører. Den 30.juli 1571 oppnår en same – Morten Olsson å få et privilegium av lensherren i Trondheim – Ludvig Munk. I et brev underskrevet Munk nevnte dato får Morten Olsson fullmakt til: ‹‹ aa befale offuer saa mange finner, som under hans Selskaff er›› og videre sto det: ‹‹her udi Norigis Grænser, saa vidt som hør til Throndhiems Leen, udi bare fielde at ringa Bjørn, Elgk och Reen til oppholdelse.›› Som vederlag skulle Morten Olsson (med alle sine finner) være trofast mot Danmarks og Norges konge og betale årlig den vanlige skatt til “Staffens”(2dredag jul.) Det var nok for å sikre seg samenes troskap at Ludvik Munk ga så vidtgpende rettigheter. Denne Morten Olsson vet vi var sønn til Oluff Jonsson som tidligere betalt finneskatt i “Sparboe len”. – - I Trondhjems stifts reformats av 1589 står som tiende fra “Overhalds Gjeld” “Finske dynevar 2″.

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.