Borgarting og Eidsivating

I Borgartingsloven paragraf 31: “Det er uboteverk, hvis en mann farer til Finnmarken for å spørre spådom.” Det er langt fra Oslo til landsdelen vi i dag kaller Finnmark. Men det er Finnmarker i Lier og Bamble – i Oppland, Hedmark og Østfold.

I den gamle Eidsivatingloven, som omfattet Oppland, Hedemark og Romeriket- het det: “Ingen mann skal tro på finner eller trollkjerringer, eller vitt eller blot eller rot, eller det som hører til hedenskap, eller utse seg hjelp der. Hvis en mann farer til finnene og han blir skyldkjent det, da er han fredløs og ubotemann og har forbrudt alt sitt gods, og det skal være treskiftet. Kongen skal ha en tredjedel, biskopen den andre og bøndene den tredje.”

De eldste lagting var Gulatinget og Frostatinget, begge omtalt fra tiden rundt 950. Eidsivatinget og Borgartinget kom senere. Eidsivatinget omfattet “fylkene” Raumafylki, Heinafylki og Hadafylki samt “bilandskapene” Gudbrandsdal og Østerdal. Tingstedet var Eidsvoll. Borgartinget er første gang nevnt i 1047 og omfattet fylkene rundt Oslofjorden – Viken, tre “folkland”: Ranrike, Vingulmork og Vestfold, senere med tillegg av Båhuslen og Grenland. Fra midten av 1100-tallet ble det holdt lagting på Borg, senere Sarpsborg. Magnus Lagabøte ga i 1276 landslovboken til Eidsivatinget og Borgartinget.

This entry was posted in Fra research. Bookmark the permalink.