Utdrag fra Årbok for Fosen Historielag 1965

“Fosen historiebok 1965.

«En miljøskildring fra Hitra» / Asbjørn Strand – side 55

 

En solblank hverdag først i august i midten av 1920 årene tar vi oss en tur nedi fjæra i Børøsund på Hitra, hvor brødrene Johan, Daniel og Sten Gabrielsen just er kommet tilbake fra «uersjøen» og sitter og sløyer uer. Han bet riktig godt i dag denne røde, storøyede, stikkende, men gode matfisken. Især har Daniel fått mye, han hadde fått ei bøtte fin agnsild borti Sellivika på settegarn om natta og slikt lokkemiddel kunne ikke ueren stå for. Kanskje kom det også av at han satt uti uersmedet «Sukkertoppa» alene i dag? Først prøvde han i «Bosekopp» og «Inner Børøystø» uten et napp, før han rodde til i «Sukkertoppa» etter de kjente me´. Johan og Sten i hver sin færing prøvde først både «Krollhålet», «Høgsetet», «Skallen», «Hylla» og Mjølkista», før de tok til å dra «tvihaka» ur´det fortaste de vant uti «Nårpen». Der satt også Ola Val´n og Paul «Osen» fra før og dro riktig bra med fisk. Ola prøvde forreten å «ro tå» mea for Johan og Sten, men kom tilbake da han fikk se at de andre kjente mea like godt som han. Paul «Osen» som var en stor rimsmed, måtte riktig flire da han ropte over til de andre båtlaga: «Æ synne no de´, lat Ola sitt me´få værra i fre´.

Nå var som sagt alle kommet iland nokså tidlig på dagen for å levere fangsten og for å bære inn tørrhøy på låven. På brygga hos Nils Strøm hvor Sigurd S. Lund tok imot fisken og hos Lars Strand hvor den danske bryggemannen Jørgen Madsen la ned ueren i is og prekverte den etter alle kunstens regler, var det en travel dag. Petter Utsetø som bas for landnotbruket på Utsetø. , hadde gjort et bra sildestend i Bugen og nå hadde begge kjøpmennene fått kjøpt en god slump hver. På bryggene var det travel virksomhet, karer bakset med fulle og tomme tønner og kvinnfolk ganet sild på harde livet. Med rappe fingre ble tønne etter tønne fylt av dette havets sølv og tilslutt kunne alette Mikalsen, Netta «Myra», Johanna «Klungervika», Maren «Osen», Netta «Suluhaugen» og de andre ta seg en velfortjent kaffepause.

Oppi Børøysundet drev Ove på med høykjøring og «Ovemerra» dro salrygget og i bedagelig tempo lass etter lass tørt, duftende småhøy inn på låven. Oppå «Plassen» gikk Johanna og raket sammen høy, mens sønnene Olaf, Anton of Han sbar inn på «bårstang» til vintermat for kua «Sommerløv» og sauene «Sissi» og «Ona». Om besetningen ikke var så stor, var vinteren lang for disse også.

«Gammel»-Sofie kommer lita og godlynt nedover gårdsveienfra Lia bærende på ei spann iskaldt vann fra «Jonasbekken» som har sitt navn etter Finn-Jonas, som påviste denne brønn, som aldri blir tom og hvor vannet er rent livgivende. Oppi spannet hadde hun lagt et par kjerringrokk som hun pleide, så ikke vannet skulle skvalpe over, og i handa bar hun en stor kvast postlyng. Den luktet så friskt og godt, og derfor hadde hun støtt frisk post stående på «do» slik skikken var der i grenda.

Utenfor «Tobias-stua» traff hun søsterdatteren Karen Strand, stedets dyrlæge, jordmor, doktor og sykesøster i samme person. Hvilket ærende hadde Karen vært ute i nå?, ville hun vite, gikk hun fremdeles og så til kua borti Bakkan som hadde jurbetennelse? Nei, kua var blitt frisk den, heldigvis, nå hadde Karen vært «sørmed landet» og tatt i mot en ny verdensborger, et frisk, kjekt guttebarn.

Det stundet mot kveld og melketid, Dagros og Rødlin var alt kommet ned til grinda og rautet utålmodig, så det var vel best de ble sloppet inn, mente Karen. Laura og Ellen «nedi gården» gikk også for å hente kyrne, og snart lød den kjappe, taktfaste lyden av melking rundt om de små lavloftede tømmerfjøsene på Børøsund. Kattepus strøk seg kjælent mot budeia og ventet på sil-dråpen, og nedved naustene lød glad latter og sjau av noen unger som drev på å «Spøtt kul».

Det grånet så smått av kveld, en ganske alminnelig hverdag i Børøsund var nær ved å ta slutt.”

 

 

 

This entry was posted in Fra research. Bookmark the permalink.